Forlat dine ekkokammer!

Er det ikke deilig å ha noen å hate? Føles det ikke godt, å ha noen å hate? Slik starter refrenget på Raga Rockers «Noen å hate» fra 1990. Teksten er vel på mange måter like aktuell i dag som den var den gang den kom ut. «Han der er ikke sånn som deg. Fort deg bort og ta han» starter sangen som på en fin måte beskriver det man ofte ser i kommentarfelt rundt om den dag i dag.

Og hva er vel bedre enn et ekkokammer. En plass man kan komme og være enige om hvor annerledes han der er. En plass man kan være enige om at noen burde ta han. Fordi han har feil, og alle vi har rett. Han trenger ikke komme hit og prøve å si noe annet enn det vi mener. For her er det så godt å være. Å høre på ekkoene av egne meninger. Å slippe å forholde seg til andre meninger. Andre argumenter. Et annet verdensbilde.

Du skal ikke lete lenge for å finne dem. De som vet at deres mening er rett, og alle som mener noe annet er bare idioter. De som er immune mot argumentasjon, og har stråmenn og personangrep som sine favorittvåpen. Møter de motstand svares det med hersketeknikker. «Stakkars deg, du forstår vel ikke bedre du.»

Så løper man tilbake til sitt lille ekkokammer på facebook eller hvor det nå er. Setter seg ned godt og lunt i gruppen der alle er enige og får bekreftelse for sine meninger i stedet for mostand. Og kanskje gjør de på motsatt ytterkant det samme, i et motsatt ekkokammer. Så sitter man der på hver sin trygge kant og er enige om hvor dumme motparten er.

Polariseringen man oppnår av dette hindrer samfunnsutviklingen. Ingen tjener på å stå i hvert sitt ekkokammer og ukritisk bekrefte det de allerede mener. Det eneste man oppnår er at potensielle debatter ofte ender opp i falske dikotomier der alt enten er svart eller hvitt. Det er når synspunkt utfordres at fremgang kan skje. Når man legger vekk fordommene, slutter å tro at man har rett i alt, og utfordrer sine egne meninger i møte med motargumenter. Først da kan fremgangen skje. Debatten kan leve, kan få frem nye syn, ny argumentasjon, nye vinkler. Det er ikke sikkert at debattantene endrer mening, men kanskje gjør noen som leser det. Kanskje avkler man hvor dårlige argumenter den ene parten har slik at han kan stå der i keiserens nye klær for hele verden å se.

Det er i ekkokammer at ekstremitet får grobunn. Som sangen videre sier «Er det ikke herlig å slå dem flate? Er det ikke deilig å ha noen å hate?». Der det en gang var nok å snakke om hvor dumme, naive og feilinformerte de var, har ekkoet formet et behov for å gjøre noe. Der det en gang var nok å snakke, har ekkoet blitt et rop om å handle. Det må straffes. Utryddes. Ekkoet har blitt så sterkt at det må ut, det må få en konsekvens.

Det er mye lettere å søke bekreftelse på det man mener og tror, enn å utfordre egne standpunkt. Jo mer innlært noe er, jo vanskeligere er det å skifte syn. Men er man åpen for å høre andre vinklinger, andre oppfatninger, motstridende forskning og rene motargumenter, så kan man ha en progresjon. Er man åpen for å være kritisk til egne syn, så kan man lære noe nytt, lære at verden kanskje ikke er akkurat som man trodde. Legge bort ekkoet og høre de andre lydene. Vurdere dem. Lytte til noen, forkaste andre.

Så kom deg ut av dine ekkokammer. Forlat dem og tørr å høre andre syn. Vurder dem. Vær kritisk, men vær det også til dine egne meninger og meningene til de som er mest lik deg.

Kanskje heller høre på The Ark. «Step out of your echo chamber«…