Halvveis gjennom kalenderen er det genetikk som står for tur. Dette er feilen som skjer når man prøver å undergrave et argument ved å så tvil om troverdigheten til kilden. Den kan være litt vanskelig å skille fra personangrep (luke 9). Forskjellen ligger i om man prøver å undergrave argumentet, eller omgå å snakke om det ved å angripe budbringeren. Disse to henger likevel tett sammen og brukes ofte om hverandre.
Et begrep som har fått mye oppmerksomhet i 2017 er «fake news». Her kan vi også se forskjellen på personangrep og genetikk.
Personangrep:
A kommer med en påstand
B overser påstanden og hevder at A har noen negative egenskaper
Dette er personangrep fordi man ikke omtaler påstanden, men heller angriper personen
Genetikk:
A kommer med en påstand
B sier at han hører påstanden, men at den neppe er verdt å høre på siden den kommer fra A
Dette er genetikk fordi man angriper troverdigheten til selve påstanden, ved å hevde at budbringeren ikke er troverdig.
Så når Trump bare sier «You’re Fake News» uten noe mer, er det personangrep. Når han sier «The Fake News CNN reported…» så er det genetikk. I det første eksempelet går han på personen/organisasjonen i seg selv, mens i den andre bruker han omtalen «Fake News CNN» for å forsøke å undergrave troverdigheten til selve påstanden.
På samme måte som en person med dårlige egenskaper kan ha en god og riktig påstand, kan et budskap fra en påstått upålitelig kilde være godt og riktig. Eller motsatt, budskapet fra en god og sikker kilde, kan være feil. Hold fokuset på budskapet, ikke budbringeren.
Antibabbel 